De siste årene har store oppkjøp preget spillbransjen. Kjente utviklerstudioer som tidligere var uavhengige, er blitt kjøpt opp av selskapene bak spillkonsollene.

Denne artikkelen forklarer nøytralt og faktabasert hvorfor det skjer. Vi ser på hvilke motiver som ligger bak, hvordan Sony, Microsoft og Nintendo har gått fram, og hva det kan bety for spillerne.

Vi starter med å avklare noen grunnleggende begreper.

Hva betyr det å kjøpe opp et spillstudio?

Et spillstudio er selskapet som utvikler selve spillet. En utgiver er derimot den som finansierer, markedsfører og distribuerer spillet ut til publikum. Noen ganger er dette samme selskap, andre ganger to ulike.

Et oppkjøp betyr at et selskap kjøper et annet og gjør det til en del av sin egen virksomhet. Når et konsollselskap kjøper et studio, blir studioet ofte en del av en portefølje – en samling av studioer under samme eier.

Et sentralt begrep i denne sammenhengen er eksklusivitet. Et eksklusivt spill er en tittel som bare er tilgjengelig på én bestemt plattform, for eksempel bare på PlayStation eller bare på Xbox.

De tre store konsollselskapene

Tre selskaper har i mange år dominert konsollmarkedet. Hvert av dem lager sin egen maskinvare og sitt eget økosystem av spill og tjenester.

Sony står bak PlayStation, Microsoft bak Xbox, og Nintendo bak sine konsoller som Switch. Alle tre eier også en rekke utviklerstudioer, men de har valgt til dels ulike strategier.

Hvorfor kjøper konsollselskapene opp studioer?

Motivene er flere, og ofte virker de sammen. Under er de viktigste grunnene forklart hver for seg.

Eksklusivt innhold selger konsoller

Den kanskje viktigste grunnen er eksklusivitet. Når et selskap eier et studio, kan det sikre at studioets spill kun kommer på selskapets egen plattform.

Sterke eksklusive titler er et argument for å velge én konsoll framfor en annen. På den måten kan et enkelt spill bidra til å selge maskinvare.

Innhold til abonnementstjenester

Spillbransjen har beveget seg mot abonnement, der spilleren betaler en fast sum per måned for tilgang til et bibliotek av spill. Microsofts Game Pass er det mest kjente eksempelet.

Når et selskap eier mange studioer, kan det fylle en slik tjeneste med nytt innhold jevnlig. Det gjør abonnementet mer attraktivt og kan trekke til seg flere brukere.

Kontroll over hele verdikjeden

Ved å eie utviklerne får konsollselskapet kontroll over hele veien fra idé til ferdig spill. Det reduserer avhengigheten av tredjeparter og gir mer forutsigbarhet.

For selskapet betyr det sikkerhet for at populære spillserier forblir innenfor egen kontroll.

Trygghet for studioene selv

Oppkjøp er ikke bare drevet av kjøperens interesser. For mange uavhengige studioer innebærer et oppkjøp økonomisk trygghet.

Et uavhengig studio må vanligvis overbevise investorer for å finansiere nye prosjekter. Prosessen er usikker, og inntjeningen kommer først når et spill lanseres – og selv da er suksess ikke garantert.

Under en større eier får studioet et sikkerhetsnett, mer stabil finansiering og ofte tilgang til større budsjetter. Til gjengjeld gir studioet fra seg en del av sin selvstendighet.

Konkurranse mellom selskapene

Oppkjøp skjer også som svar på konkurrentenes trekk. Når ett selskap sikrer seg et attraktivt studio, kan de andre føle press til å gjøre tilsvarende.

Resultatet har vært en bølge av store oppkjøp der selskapene kappes om de mest verdifulle studioene og franchisene.

Slik har de tre selskapene gjort det

De tre selskapene har nærmet seg oppkjøp på forskjellige måter. Tabellen under gir en oversikt over noen av de mest omtalte handlene.

Utvalgte oppkjøp i konsollbransjen

KjøperStudioÅrOppgitt verdiKjente spill
MicrosoftBethesda / ZeniMax2021ca. 7,5 mrd. USDThe Elder Scrolls, Fallout, Doom
MicrosoftActivision Blizzard2023 (annonsert 2022)ca. 69 mrd. USDCall of Duty, Warcraft, Diablo, Candy Crush
SonyInsomniac Games2019ca. 229 mill. USDRatchet & Clank, Marvel’s Spider-Man
SonyBungie2022ca. 3,6 mrd. USDDestiny, Halo (tidligere)
NintendoNext Level Games2021Ikke offentliggjortLuigi’s Mansion, Mario Strikers
NintendoShiver Entertainment2024Ikke offentliggjortPorting (Hogwarts Legacy, Mortal Kombat 1)

Beløp er oppgitte verdier ved annonsering. Endelig kostnad kan avvike, og enkelte oppkjøpssummer er ikke offentliggjort.

Microsoft (Xbox)

Microsoft har gjennomført noen av de største oppkjøpene i bransjens historie. I 2021 ble Bethesda, kjent for serier som The Elder Scrolls og Fallout, en del av selskapet.

I 2022 annonserte Microsoft kjøpet av Activision Blizzard, som står bak blant annet Call of Duty. Handelen ble sluttført i oktober 2023, etter en lang regulatorisk prosess, til en oppgitt verdi på rundt 69 milliarder dollar.

Mye av Microsofts strategi handler om å styrke abonnementstjenesten Game Pass. Du kan lese mer om selskapets konsoller i vår oversikt over Xbox Series.

Sony (PlayStation)

Sony har hatt en litt annen tilnærming, med vekt på studioer som lager store, eksklusive enkeltspill. I 2019 kjøpte selskapet Insomniac Games, kjent for Ratchet & Clank og Marvel’s Spider-Man.

I 2022 kjøpte Sony også Bungie, studioet bak Destiny og de opprinnelige Halo-spillene, for rundt 3,6 milliarder dollar. Bungie fikk beholde en viss selvstendighet og muligheten til å gi ut spill på flere plattformer.

En oversikt over Sonys plattform finner du på vår side om PlayStation.

Nintendo

Nintendo skiller seg tydelig fra de to andre. Selskapet gjennomfører langt færre og mindre oppkjøp, og velger ofte studioer det allerede samarbeider tett med.

Eksempler er Next Level Games (2021), som har laget flere Nintendo-spill, og Shiver Entertainment (2024), et studio med spisskompetanse på å tilpasse spill til nye plattformer. Nintendo har i stor grad holdt seg utenfor de aller største oppkjøpene.

Mer om Nintendos konsoll kan du lese i vår oversikt over Nintendo Switch.

Tre selskaper, tre strategier

SelskapHovedtilnærmingEksempler
Sony (PlayStation)Kjøper etablerte studioer, ofte med vekt på eksklusive storspill. Enkelte får beholde selvstendighet.Insomniac Games, Bungie
Microsoft (Xbox)Store oppkjøp som mater abonnementstjenesten Game Pass med innhold.Bethesda, Activision Blizzard
NintendoFærre og mindre oppkjøp, ofte studioer selskapet allerede samarbeider med. Vekt på egne franchiser og porting.Next Level Games, Shiver Entertainment

Hva betyr dette for spillerne?

For spillere har utviklingen både fordeler og ulemper, og bildet er mer nyansert enn det kan virke.

På den positive siden kan større budsjetter og mer ressurser gi mer påkostede spill. Studioer som utvikler for én plattform, kan konsentrere innsatsen i stedet for å spre den på flere versjoner.

På den andre siden betyr eksklusivitet at enkelte spill blir låst til én konsoll. Spillere som ønsker en bestemt tittel, kan da måtte velge en spesifikk plattform for å få tilgang til den.

Det pågår også en løpende debatt om hvordan slike oppkjøp påvirker konkurransen i bransjen på lang sikt. Nettopp derfor har flere av de største handlene blitt grundig vurdert av konkurransemyndigheter i ulike land.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor kjøper konsollselskaper opp spillstudioer?

Hovedgrunnene er å sikre eksklusivt innhold til egen plattform, mate abonnementstjenester med nye spill og få kontroll over hele utviklingsprosessen. For studioene selv gir et oppkjøp økonomisk trygghet og større budsjetter.

Hva er det største oppkjøpet i spillbransjen?

Microsofts kjøp av Activision Blizzard regnes som det største hittil. Det ble annonsert i 2022 og sluttført i oktober 2023, til en oppgitt verdi på rundt 69 milliarder dollar.

Hva betyr et eksklusivt spill?

Et eksklusivt spill er en tittel som bare er tilgjengelig på én bestemt plattform. Slike spill brukes ofte som et argument for å velge en bestemt konsoll.

Kjøper Nintendo opp studioer på samme måte som Sony og Microsoft?

Nei. Nintendo gjennomfører færre og mindre oppkjøp, og velger gjerne studioer selskapet allerede samarbeider med. Selskapet har i stor grad holdt seg utenfor de aller største handlene.

Mister et studio selvstendigheten sin ved et oppkjøp?

Det varierer. Noen studioer blir tett integrert i eierens virksomhet, mens andre får beholde en viss grad av selvstendighet, slik tilfellet var med Bungie under Sony.

Er det bra eller dårlig for spillerne?

Det finnes argumenter for begge deler. Større budsjetter kan gi mer påkostede spill, mens eksklusivitet kan låse enkelte titler til én plattform. Effekten avhenger av det enkelte tilfellet.