Gjennom flere år har Sony, Nintendo og Microsoft vært spillbransjens dominerende konsollselskaper. I løpet av den tiden har de kjøpt opp flere uavhengige spillstudioer og gjort dem til en del av deres selskaper.
Mindre, men populære studioer som Housemarque og Double Fine Productions er nå en del av Sonys og Microsofts porteføljer. Flere større studioer, deriblant Bethesda, Activision og Insomniac Games, har også sluttet seg til disse porteføljene.
Med disse kjøpene har begge selskapene rustet seg for å dominere i spillbransjen.
Men hvorfor?
Det er to hovedgrunner til at konsollselskaper tar til seg spillstudioer. Den første og minst opplagte årsaken er økonomisk sikkerhet og kontinuitet fra spillstudioenes side. Uavhengige spillstudioer må nemlig presentere sine prosjekter for investorer for å kunne skaffe midler til å skape nye spill. Noen ganger kommer de seg ikke gjennom nåløyet, andre ganger mislykkes spillene.
Den eneste gangen prosessen er lønnsom for dem, er når spillene lanseres på markedet. Og selv da er ikke lønnsomhet garantert. De tjener kun en liten prosentandel på spillsalget, mens resten går til spillbutikker og appbutikker. Dette systemet er ikke nytt og gjelder også for nettcasinobransjen. Spillutviklere som NetEnt, Evolution Gaming og Pragmatic Play – produsenter av populære spill som starburst slot, deal or no deal spill og sweet bonanza – mottar kun en liten prosentandel av den totale inntekten til operatørene.
Som et resultat av dette tyr uavhengige spillstudioer til annonser i sine spill samt merker eller produktstøtte for å forbedre lønnsomheten ytterligere. Men noen ganger er ikke disse ekstra tiltakene tilstrekkelige, rett og slett fordi konkurransen er så stor i bransjen, der spillstudioer med mer populære franchisetakere får all oppmerksomheten og de beste avtalene. Ettersom resten ender opp med å konkurrere om en mindre andel av markedet, er det mye tryggere å være under paraplyen til en større plattform som sikrer en økonomisk sikkerhet for flere spill.
Selv om uavhengighet gir større kunstnerisk frihet og valgmuligheter, risikerer man å være uten et sikkerhetsnett. Men når den riktig avtalen en dag kommer, som gjør at studioet kan opprettholde en form for autonomi, er insentivet så godt at det ikke er mange studioer som ville ha avslått det.
Fra konsollselskapenes side vil det være en fordel å skaffe seg et studio som et hjelpemiddel til å kontrollere markedet. Det gir forsikring om franchiser innenfor deres kontroll, noe som kan være en avgjørende faktor i spillbransjen. I Microsoft tilfelle, som skaffet seg Bethesda, har Xbox-konsollen en garantert pioner på markedet med en merittliste bestående av populære spill. På den annen side har nå Sony, etter å ha skaffet seg Insomniac Games, monopol på de neste iterasjonene av Sunset Overdrive, noe som Microsoft trolig aldri får. De trenger heller ikke vente på et nytt Spider-Man- eller Ratchet and Clank-spill.
Så hva med spillerne?
Selv om det kan virke som om spillernes interesser ikke blir tatt med i betraktningen i det som kan virke som en kamp om monopol, er ting mer nyansert enn som så. Nå som spillstudioer utvikler innhold for spesifikke konsoller, kan vi forvente enda bedre spill ettersom konsollselskaper har større budsjetter, noe som gir dem mer frihet. Studioene må nå jobbe med å perfeksjonere spill til en spesifikk konsoll i stedet for å dele oppmerksomheten og ressursene for å lage det samme spillet til flere ulike konsoller.
